terug naar overzicht Feesten


Het volkslied van Noorwegen

De tekst is geschreven door Bjørnstjerne Bjørnson. 
De muziek is van Rikard Nordraak.
Op 17 mei 1864 werd het lied voor het eerst gezongen naar aanleiding van de 50e verjaardag van de Noorse grondwet.

Doorgaans worden alleen de coupletten 1, 7 en 8 gezongen

Klik hier voor alleen de coupletten 1, 7 en 8

Ja, vi elsker dette landet.

Ja, wij houden van dit land.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
Drømme på vår jord.
Og den saganatt som senker,
Senker drømme på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir. 
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Ja, wij houden van dit land,
zoals het oprijst,
ruig, verweerd, uit het water,
met de duizend huizen.
Hou, hou van het en denk
aan ons va' en moe',
en de sagenacht die neerdaalt,
Moge we dromen op onze grond.
En de sagenacht die neerdaalt,
Moge we dromen op onze grond.

Dit land Harald redde
met zijn kamperaad
dit land Håkon verdedigde
met Øyvinds epen;
Olav schilderde op dat land
het kruis met zijn bloed,
de grootse Sverre sprak
Rome tegemoet.

Landbouwers slijpten hun bijlen
waaruit een leger kwam,
Tordenskjold bliksemde langs de kust,
zodat het (leger) huiswaarts ijlde.
Vrouwen zelf stonden recht en streden
alsof ze mannen waren;
anderen konden slechts huilen,
maar het kwam weder terug!

Blijkbaar waren we niet met velen,
doch vielen wij dapper aan naar voor,
toen wij enkele keren werden beproefd,
en het op spel stond;
lieten we 't land liever branden
dan het ten val komen zou;
weet alleen nog wat geschiedde
op naar Fredrikshald!

Harde tijden die wij geduld hadden,
verstoten werden zij tot slot;
maar in de hoogste nood een gevochten
vrijheid werd geboren voor ons.
Het gaf de vaderkracht te torsen
hongersnood en oorlog,
het gaf de dood zelf zijn eer -
en het kwam tot 'n (ver)gelijk.

De vijand gooide zijn wapens neer,
op met het visier,
wij wonderlijk naar hem haastten,
tijd hij werde onze broer.
Getrokken bovenop de stand van schaamte
gingen we 't zuiden aan;
nu wij staan als drie broers samen,
en zo het wezen moet!

Noorse man in huis en hut,
dank uw Grote God.
Hij zal het land beschermen,
zelfs al zag 't donker uit. [5]
Alles waar ons' vaders voor vochten,
moeders voor weenden,
heeft de Heer volbracht,
zodat wij wonnen ons recht.
Heeft de Heer volbracht,
zodat wij wonnen ons recht.

Ja, wij houden van dit land,
zoals het oprijst,
ruig, verweerd, uit het water,
met de duizend huizen.
En zoals onze vaders' strijd geheven heeft,
Dat van nood naar zegen,
ook wij, wanneer het wordt verlangd,
strijden voor dees vreed.
Ook wij, wanneer het wordt verlangd,
strijden voor dees vreed.

  valg

 

Het koninklijk volkslied van Noorwegen

Het lied was oorspronkelijk gebaseerd op het Engelse God Save the King.
De tekst is enkele keren herschreven en versimpeld.
Doorgaans wordt alleen het eerste couplet gezongen.

Kongesangen

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!

Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott.

valg

 

Het alternatieve volkslied van Noorwegen

De Nationale dodenherdenking t.g.v. de gebeurtenissen van 22 juli 2011 werd geopend met  "Mitt lille land", gezongen door Susanne Sundfør, gevolgd door de speech van koning Harald V.
Op Norges Nasjonaldag in 2012, werd ook de NRK uitzending geopend met "Mitt lille land".
 "Mitt lille land" wordt wel het alternatieve volkslied genoemd.

Mitt lille land

Mijn lief land

Mitt lille land
Et lite sted, en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord

Mitt lille land
Der høye fjell står plantet
mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord

Mitt lille land
Der havet stryker mildt og mykt
som kjærtegn fra kyst til kyst

Mitt lille land
Der stjerner glir forbi
og blir et landskap når det blir lyst
mens natten står blek og tyst

Mitt lille land
Et lite sted en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord

Mitt lille land
Der høye fjell står plantet
mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord

Mijn lief land
Jij kleine plek,
Een handvol vrede
Verstopt tussen vlakte en fjord

Mijn lief land
Waar hoge bergen oprijzen
Tussen huis en mens en woord
En waar stilte en dromen
Groeien als een echo in onvruchtbare aarde

Mijn lief land
Waar de zee liefdevol
Het land beroert
Van kust tot kust

Mijn lief land
Waar de sterren voorbij glijden
En het landschap ontwaakt als het licht wordt
De nacht verblekend en stil

Mijn lief land
Jij kleine plek
Een handvol vrede
verstopt tussen vlakte en fjord

Mijn lief land
Waar hoge bergen oprijzen
Tussen huis en mens en woord
En waar stilte en dromen
Groeien als een echo in onvruchtbare aarde

 

vertaling: Anneke Goudkuil
(nov 2012)
anneke

  valg